Jonathan Franzen er en av USAs mest toneangivende forfattere. Han debuterte på slutten av åttitallet, men hadde sitt store gjennombrudd i 2001 med romanen Korrigeringer. Franzen kjennetegnes av en stor vilje til å favne alle aspekter ved det amerikanske samfunnet, enten formmessig eller tematisk, noe han har til felles med beslektede forfattere som Richard Powers og nå avdøde David Foster Wallace. Franzen er likevel spesiell med sin suggererende fortellerkraft og undertonen av tragedie i fortellingene.
I Korrigeringer skilte Franzen seg også fra sine kolleger ved en episk og tilsynelatende mer direkte stil enn ellers i den amerikanske samtidslitteraturen. Boka kom ut samme år som terrorangrepene i New York og Washington, men kan nærmest leses som en slags kontrast til disse sjokkartede begivenhetene. For Franzen beskriver en helt annen, mer dempet form for desperasjon og angst – som for de fleste nok er mer gjenkjennelig. Sakte, men sikkert bygger han opp fortellingen om en familie, med alt som hører med av komiske scener og tragedier.
I den nye romanen Frihet, som kommer både i USA og i Norge i høst, gjør han nettopp det igjen på mesterlig vis. Frihet er en bredt anlagt roman som følger familien Berglund – fra en optimistisk start som småbarnsforeldre og gledesspredere i et nabolag før gentrifiseringen slår inn, til et desillusjonert ekteskap over tjue år senere. Bakom lurer spørsmålet om hva slags frihet det moderne amerikanske samfunnet egentlig representerer. Hvorvidt han vil svare på det, blir opp til forfatter og forlegger John Erik Riley å finne ut av denne kvelden. Riley er selv oppvokst i USA og utga i 2008 forfatterintervjuboka Amerikanske tilstander sammen med Mattis Øybø og Henrik H. Langeland.
Wergeland Litteraturhuset Jonathan Franzen møter John Erik Riley