Deretter fulgte barnas navn og fødselsdato. Lilly. Nils. Erling. Ingrid. Sverre. Sverre var bare fire år gammel. Det var tretten år mellom Lilly og Sverre. Hun var jo nesten voksen. Alle døpt i St. Johannes menighet i Stavanger. Oppsigelsestid, en måned.
Gaute Heivoll har akkurat gitt ut sin tiende bok, Over det kinesiske hav. Før jeg brenner ned fra 2010 ble hans store gjennombrudd både ute og hjemme, hos kritikere og publikum. «Heivolls prosa lykkes med å vise frem minnets mysterier og den skjøre menneskelige eksistensen», skrev The Times om den engelske oversettelsen, og romanen er nå oversatt til tjue språk.
I Over det kinesiske hav tar Gaute Heivoll nok en gang utgangspunkt i virkelige hendelser, bearbeider det i romans form for på den måten å kunne si noe viktig om mennesker og det livet vi lever. Et par med eget forpleiningshjem for «åndssvake» påtar seg ansvaret for en forsømt søskenflokk på fem, de såkalte tullingene fra Stavanger. En slags normalitet opprettes, men så rammer ulykken.
«Gaute Heivoll flørter aldri med det lettvinte, han tillater seg å skrive med stort alvor», har Tove Nilsen skrevet om forfatterkollegaen. Nå møtes de to til samtale om grensen mellom normal og gal, menneskelighet og skrift.
Wergeland Litteraturhuset Gaute Heivoll og Tove Nilsen