En ting er at man utleverer sig selv.
En anden er, at folk er taktløse nok
til at læse det
I fire tiår var Tove Ditlevsen (1917–1976) en av Danmarks skarpeste penner og mest markante litterære personligheter. Fire ganger giftet hun seg, og de mislykkede ekteskapene ble til fengende tekster. Det samme ble alle innleggelsene på psykiatrisk avdeling, selvmordsforsøket i 1974 og narkomanien. Hun var en forfatter som bevisst overskred grensen mellom det private og det offentlige, og hun brukte sin samtids medier til å leke med seg selv som litterær figur. I antologien Jeg ville være enke, jeg ville være digter fra 2015 har den danske forfatteren Olga Ravn samlet et utdrag av Ditlevsens avisspalter og essays fra 1959 frem til hennes død i 1976, og her møter vi en usentimental og rå skribent. Men tekstene preges også av ensomhet og sårbarhet. Vigdis Hjorth betrakter Ditlevsen som en viktig litterær følgesvenn og har latt seg inspirere av henne blant annet i sitt arbeid med samlivsromanen Om bare. Hun har også skrevet om Ditlevsen i essaysamlingen Fryd og fare (2013). Nå går Olga Ravn og Vigdis Hjorth sammen på scenen for å diskutere sammenhengen mellom biografi og diktning i Ditlevsens forfatterskap. Litteraturhistoriker Janneken Øverland er ordstyrer. Wergeland Litteraturhuset Olga Ravn og Vigdis Hjorth om Tove Ditlevsen