Som del av arbeidet med nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet, arrangerer KORO en serie fagseminarer, forelesninger og samtaler som skal belyse problemstillinger minnesteder, monumenter og minneverk møter i dag.
Dette er det tredje seminaret i serien Memorials and Society: forventninger, forhandlinger og kunstneriske bearbeidelser og denne gangen rettes fokus mot hvilken rolle kunst og minnesteder kan spille i forhold til bevisstgjøring om og engasjement mot terror, politisk og rasistisk vold og ekstremisme.
Hva gjør monumenter og minnesteder med minne og minnebearbeiding? Hva slags infrastruktur kan de etablere for en bestemt historiefortelling? Hvilken rolle kan kunsten spille i minnet om 22. juli terroren? Og, kan kunsten virke preventivt? Hvilke ekstreme krefter er i spill i dag, og hvordan bekjempe dem?
Bidragsytere er Britta Marakatt-Labba, Esther Shalev-Gerz, Cathrine Thorleifsson, Mathias Danbolt og Trude Schjelderup Iversen.
I 2013 lagde Britta Marakatt-Labba verket Händelser i tid, en installasjon med slitte melsekker fra andre verdenskrig hvor hun blant annet har brodert inn landskapet fra Utøya ved siden av falmete nazi-symboler. Verket er en respons på terrorangrepet 22. juli 2011 og Marakatt-Labba setter angrepet i sammenheng med den nazistiske ideologien som førte til utrensking av jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig. Dagen før seminaret åpner utstillingen «Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting» i Nasjonalmuseet, der dette verket er med. Marakatt-Labba vil fortelle om verket i sitt foredrag.
I 1986 ble verket The Monument Against Fascism , laget av Esther Shalev-Gerz og Jochen Gerz, oppført utenfor Hamburg i Tyskland. Verket besto av en 12 meter høy søyle som var én ganger én kvadratmeter i bredde, dekket av bly. Publikum ble invitert til å skrive navnet sitt i blyet som en aktiv handling for å vise motstand mot fascismen. Når søylens nederste del var dekket av signaturer, ble delen senket i bakken. I 1993 var hele søylen borte. Igjen sto et skilt som forklarte hva som hadde skjedd med monumentet.
Shalev- Gerz vil snakke om dette verket i sitt foredrag og spørsmål hun ønsker å belyse er: Hvordan kan vi inkludere arven fra fortiden i samtiden og skape nye former for minnesteder? Hvordan kan vi gjøre samtidigheten i vitneutsagn tilgjengelig i dag? Hvordan kan kunstnere inspirere samfunnet til å adressere vold uten å gjenta den gjennom midlene de velger for å representere den?
Cathrine Thorleifsson leder den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen som skal fremme anbefalinger om hvordan forebygging av radikalisering og ekstremisme kan forbedres. Hun vil snakke om dette arbeidet og belyse spørsmålet: Hvordan uttrykker høyreekstremismen seg i dag, og hvordan har dette endret seg siden 22. juli?
