Det er et langt lerret å bleke, skal man gjøre et realt mannfolk ut av Eddy Bellegueule. Guttungen svinger med hoftene, hviner når han blir overrasket og elsker å leke mannekeng med søsterens klær.
Farvel til Eddy Bellegueule heter den selvbiografiske debutboka til Bourdieu-eksperten Édouard Louis, om Louis’ heftige klassereise fra fransk landsby til intellektuell middelklasse, som også medførte at han byttet ut navnet han ble gitt av foreldrene. Utgivelsen fikk kritikerne til å hvine av fryd og ble umiddelbart en bestselger i hjemlandet.
Le Monde trakk i sin anmeldelse paralleller til Thomas Bernhard. Selv hevder Louis at han ønsker å skape et litterært rom for volden på samme måte som Marguerite Duras har gjort med galskapen. Det er også et grimt, voldelig portrett av utenforskap og oppvekst i et fransk arbeiderklassemiljø som presenteres, der menn slår kvinner og barn før de går på jobb på fabrikken. Faren drikker blod fra grisene når han slakter dem, og slår et hull i veggen når verden går ham imot. Han trives dårlig med den lille, feminine sønnen som han jobber intenst for å reformere, og på skolen er det alltid gutter som spytter Louis i ansiktet.
Møt Édouard Louis i samtale med litteraturprofessor ved UiB, Per Buvik, som har fransk litteratur som sitt hovedforskningsområde.
Farvel til Eddy Bellegueule er oversatt til norsk av Egil Halmøy. Samtalen foregår på engelsk, og er støttet av det franske kulturinstitutt.
Wergeland Litteraturhuset Édouard Louis i samtale med Per Buvik