Mange forbinder henne med hundrelappen, at hun var søsteren til Wergeland og elsket Welhaven. Men viktigere enn det er at Camilla Collett var forfatteren av det som gjerne kalles Norges første tendensroman, som også er den eldste norske romanen som fremdeles leses. Amtmandens Døttre handler om kvinners muligheter til å gjøre sine egne valg i en tid da man som fruentimmer egentlig var henvist til å sitte og vente til en passende mann meldte sin interesse.
Collett var uvanlig bereist til å være kvinne i sin tid. Som datter i en embetsfamilie fikk hun også mer utdannelse enn det jenter vanligvis fikk. I år er det hundre år siden norske kvinner fikk stemmerett. Sentralt i debatten i 1913 sto Camilla Collett. Hun ble etter hvert også æresmedlem i Norsk kvinnesaksforening.
Amtmandens Døttre kom ut i flere versjoner. Første gang i 1854–55, senere i 1860 og 1879. Hva skiller de ulike utgavene fra hverandre? Hvor moderne kan teksten sies å være i dag? Og hvor viktig har Collett vært for kvinnenes stilling i Norge?
Toril Moi er professor i litteraturvitenskap ved Duke University i USA. Cathrine Sandnes er redaktør for tidsskriftet Samtiden. Nå snakker de to om en av norgeshistoriens viktigste kvinneskikkelser.
Wergeland Litteraturhuset Med Toril Moi og Cathrine Sandnes