Håkon Bleken søkte hele ni ganger før han ble antatt på Høstutstillingen. Nå er han imidlertid en kjempe innenfor norsk malerkunst og regnes som en av våre fremste samtidskunstnere. Og i sitt 87. år er han fortsatt produktiv og aktiv som kunstner og samfunnsmenneske.
Håkon Blekens gjennombrudd kom med Fragmenter av et diktatur i 1971. «Grunnlaget for alt jeg holder på med, er det fortvilte mennesket mer enn det politiske mennesket», har Bleken sagt i et intervju. Likevel er en politisk bevissthet tydelig til stede i bildene hans, og han var blant de første som bearbeidet Utøya-traumet i kunsten sin.
En annen tydelig åre i Blekens bildende kunst er den litterære. Maleriene han skaper, står ofte i et dialogisk forhold til litterære tekster: Sentralt i hans produksjon er bl.a. verker inspirert av Thomas Manns Doktor Faustus, Kjell Askildsens Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten, Arne Garborgs Haugtussa og Henrik Ibsens Hedda Gabler. Han har også selv skrevet bøker og gjort seg bemerket blant annet med aforismesamlingene Mellom fargene (2002) og Avtrykk (2007).
«Håkon Blekens kunst er et produktivt mørke, mellom det litterære og det abstrakte», hevder Klassekampens litteraturkritiker Tom Egil Hverven
i et intervju med kunstneren i desember 2015. Nå møtes de to til samtale på Litteraturhusets scene. Forfatteren Rune Christiansen innleder om dette særegne kunstnerskapet.
Arrangementet inngår i «Kunsten møter litteraturen møter kunsten», en arrangementsserie der Litteraturhuset utforsker forholdet mellom kunst, bilder og litteratur på forskjellige måter. Les mer om serien her (/kunstenmoeterlitteraturenmoeter.html).
Wergeland Litteraturhuset Håkon Bleken, Tom Egil Hverven og Rune Christiansen