De små feiltrinnene som bikker verden utforbakke. De glimtene der man forstår at bror er syk, eller at mor har glemt å gi hamsteren vann. Evige somrer og brå vintre, eller som en av karakterene hennes selv sier det: «Det beste og det verste bare om hverandre og om hverandre.» Sånn er Ingvild Rishøis noveller, varme og såre, og de blir sittende lenge i kroppen.
Rishøis første novellesamling kom i 2007 og het La stå. Boka ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, noe som sjelden skjer både med noveller og debutanter, og fikk i tillegg en strålende mottakelse hos anmelderne. Den vanskelige andreboka kom nå i vår, Historien om fru Berg. Nok en gang har Rishøi vist at hun er noe helt for seg selv, og anmeldelsene er overveldende.
Ingvild Rishøi er en av redaktørene for den mye omtalte fanzinen Avsagd hagle, som startet med en liten rubrikkannonse i avisa: «Hagle ønskes kjøpt. Gjerne litt avsagd.» I tillegg har hun også skrevet to barnebøker, og kanskje kommer det et nytt nummer av Avsagd hagle i år. Etter å ha lest Ingvild Rishøis siste novellesamling skrev Dagens Næringslivs litteraturkritiker Bjørn Gabrielsen at «Ingvild Rishøi er en suveren novelleforfatter, med evnen til å fortelle mye på kort tid, uten minste tegn til andpustenhet.» Nå møtes de to på Litteraturhuset for å snakke om hva det er som gjør Ingvild Rishøis noveller så bra, og om hvorfor fru Berg måtte dø.
Wergeland Litteraturhuset Ingvild Rishøi møter Bjørn Gabrielsen