Det er nærmest umulig å oppsummere Halldór Kiljan Laxness’ betydning for Island og islandsk litteratur. Som nobelprisvinner, kommunistsympatisør, provokatør, ikon og nasjonalskald lot han ingen sitte som likegyldige tilskuere, og han vekslet stadig mellom ulike posisjoner. Laxness hadde en egen evne til å dreie verden rundt sin personlige akse, og allerede som barn visste han at det var verdenskjent forfatter han ville bli. Store ambisjoner forklarer kanskje hans sjalusi overfor en annen forfatter fra nord, en som ledet i konkurransen om internasjonal anerkjennelse og som Laxness beskrev som både geni og kunstnerisk villmann: Knut Hamsun. Romanen Sin egen herre er skrevet som et motsvar til Markens grøde – en bok han mente oste av menneskeforakt, men også vel så mye av stilistisk overlegenhet. I en serie på Litteraturhuset i vår forteller Tore Renberg om sine litterære forbilder. Den islandske
dikterhøvdingen er sist, men ikke minst, i rekken.
Wergeland Litteraturhuset Tore con amore