«De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»
Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.
Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?
Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.
Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid.