Til Køltzows forutsetninger og forbilder hører forfattere som Marcel Proust og Virginia Woolf. Som anmelder bør man ikke slå om seg med store ord i tide og utide. Men la det være sagt: Køltzow bringer ikke skam over sine læremestere. (Øystein Rottem, Dagbladet
Liv Køltzow startet ut som en del av Profil-kretsen og skrev etter hvert en lang rekke romaner og novellesamlinger, der blant annet romanen Hvem har ditt ansikt? (1987) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris, mens hun ti år seinere fikk Brageprisen for Verden forsvinner. Det var hennes seneste roman, Det avbrutte bildet, som fikk den legendariske Dagblad-anmelderen Rottem til å nevne Proust og Woolf i sin anmeldelse i 2002.
Køltzows tekster er uten en streng dramaturgi, det er de små hendelsene, tilfeldighetene som former et livsløp som undersøkes, valgene man tar eller ikke tar. Ofte er hovedpersonen kvinner med borgerlig bakgrunn, som sliter i krysspress mellom egne ambisjoner og andres forventninger til dem som ektefeller, mødre, kvinner. Køltzow beskriver den første «likestilte» generasjonens kvinners kamp for å gå fra å være patiens til agens, for å bli seg selv. Tonen er distansert, observerende, i en jevn stream of consciousness.
Toril Moi er professor i litteraturvitenskap ved Duke University i USA og har fulgt Liv Køltzows forfatterskap og utvikling som skrivende tett. Nå foredrar hun om en av Norges store forfattere. Forfatteren Cathrine Knudsen fikk mye oppmerksomhet for sin roman Manuell i fjor høst, og har et nært forhold til Køltzows tekster. Det samme har Hans Petter Blad, som er aktuell med samtaleboka Å forsvinne i teksten om hennes forfatterskap. Etter foredraget vil de to samtale med Moi.
Wergeland Litteraturhuset Moi, Knudsen og Blad om Liv Køltzow