Alle vet jo at det å være poet, det er stort sett å motta gratulasjoner og hyllester når man er dau.
Mannen fra Drammen, opprinnelig Kjell Erik Larsen, men etter et langt liv: Triztán Gyldenløwe Vindtorn med over tretti kritikerroste diktutgivelser på samvittigheten. En av Norges viktigste samtidspoeter, vår eneste virkelig store surrealist, tett på både indre og ytre virkelighet og med et karakteristisk utseende, bleket hockeyhår, skinnbukser, gull og paljetter.
Det var nyskapende og grensesprengende performance-lesninger i USA, Mexico, Cuba, Brasil, København, og navnet Triztán ble hentet fra en stambar på Ibiza. Hvem var han? Hva skrev han, og hva var hans betydning for norsk poesi?
Litteraturprofessor Arild Linneberg er en av dem som har gått langt inn i Vindtorns forfatterskap. Nå møter han Ida Marie Brown, forfatter av den ferske Vindtorn-biografien Jeg løper fra meg selv, og stuntpoet Torgeir Rebolledo Pedersen til en samtale som blir ledet av forfatter Endre Ruset. Deretter leser Pedersen, Karin Moe og Thor Sørheim hylningsdikt til sin avdøde stunt-kollega. Og til slutt vises filmen Homo Ludens – eller 7. kapittel frå eit rastlaust liv (regi: Sondre Bjørgum, 2007).
FOTO: Felix Pribyl
Amalie Skram Litteraturhuset Med Linneberg og Stuntpoetene